Ifjor hadde vi to våre studenter, Marianne Sundin Hestnes og Andreas Ebbing, med på utforskningsreise til Genitjesk for å finne ut om det lar seg starte en sommerskole der, om studenter trives der. De trivdes. Iår tok vi med oss vår første sommerskolestudent, Kristin Støme. Leif Halvard Silli tok intervju med henne.
- Frokost før undervisning
Best/minst
Undervisning
Best å komme videre med russisk, lære mer enn jeg ville gjort bare med ukentlig. At det var daglig, intensivt i flere timer.
Minst: Den plagsomme kleggen når vi satt ute i hagen og hadde undervisning.
Byen
At det er en liten by hvor du har gangavstand til det meste – til kafeer, til stranda, til butikker, og til markedet. Dessuten var det bra at nesten ingen snakker engelsk, for da blir en nødt å bruke det lille russisken en kan.
Minst: Det kunne være utfordrende sanitærforhold på kafeene og ute på byen. Noen steder fantes det ikke toalett, bare et hull i bakken. Toalettpapir kunne også være en mangelvare.
Hotellet
Kjempeflott rom med aircondition. Det gjorde det veldig behagelig å sove, f.eks.
Minst: Det gikk noen dager før jeg skjønte hvordan ting fungerte – at jeg måtte levere nøkkel for å få rommet reingjort. Jeg visste heller ikke om mulighetene til å få vaska klær. Men alt dette er bare detaljer.
Bråkete strand: Ganske bra isolert og med aircondition slapp jeg å åpne vinduene. Lurt med ørepropper på tur, det anbefaler jeg, men jeg brukte dem ikke på hotellet.
Morsomste
på turen
Da vi dro til Arabatskaja Strelka. Der var det skikkelig varmt badevann. Veldig fin strand. Bra kafe rett attmed. Det var heller ikke så langgrunnt, som det er i byen – fortere ut på dypet i Arabatskaja Strelka.
i byen
Å besøke markedet. De har så mye forskjellig der. Og du må hendvende deg personlig til selger for å få det du vil ha.
på stranda
De hadde veldig flinke folk som skulle ta betalt for stol og parasoll. Og etter hvert gjenkjente selgeren meg og han visste hva jeg ville ha og hvor jeg ville ha stolen – hvor jeg ville sitte.
Jeg likte å sitte på stranda i skyggen og få frisk vind, og det er godt når det varmeste (i skyggen var det på det varmeste 31 i skyggen). Jeg pleide å gå dit tidlig på morgenen for da behaglig veldig temepratur. Også pleide jeg å gå på ettermiddag og kveld (etter undervisning)
i undervisninga
Litt sånn praktiske oppgaver når man skulle dekke på til frokost og man skulle forklare på russisk hva man gjorde.
Andre praktiske ting du gjorde i undervisning:
Når vi gikk på markedet var det også del av undervisninga.
Utviklingen
Handle i butikk
Første gang var man litt hjlepesløs, man kjente ikke igjen navn på varene, kunne være uvant å forstå hva slags beløp de sa. Men det bedra seg jo på slutten, da kunne man handle selv uten problemer. For eksempel det å kjøpe vann uten kullsyre, der tok jeg feil av og til. Men så lærte jeg at det heter ‘bez gaza’.
Bestille på kafe
Mye bedre på slutten, da visste jeg liksom hvordan man henvender seg til betjeningen. Amerikano med og uten melk. I Ukraina er de så heldige at de kan få det både med og uten, det er ganske unikt.
Med var jo noe nytt likte du det?
Det var den beste cappuccinoen jeg har smakt.
Klare deg på hotellet
Der var de flinke til å forstå fingerspråk. Der må en lære de setningen en skal si. På slutten visste jeg hva jeg skulle si. Men jeg hadde ikke tenkt på at jeg skulle trenge å spørre om akkurat det. (F.eks.Hvordan å spørre når man må sjekke ut. Spørre om de vasker klær. Spørre om hårføner. (De hadde de – men den var ikke på rommet fra før, tror jeg fikk den eneste de hadde, i resepsjonen.) Rydding på rommet. Spørre hvor ofte det skjedde. Men jeg skjønte ikkke at jeg måtte levere nøkkel – men til slutt skjønte jeg det – for å få rydda på rommet.
Samtale med matlaging
Gikk mye bedre på slutten. Da var man vant til de vanlige frasene en skulle si.
Snakke med fremmede
Der er man litt usikker i starten. Men de fleste skjønte hva man villle fram til. Det er stor forskjell på undervisningen, der en lærer seg grammatikk, og det å plutsetlig skulle snakke med folk. Det er vanskelig å vite hvordan man skal ordlegge seg med fremmedet. Det syns jeg fortsatt er litt vanskelig. Men det man ble jo mye sikrere på seg sjølv etter to uker.
Andre ting/eksempler?
Nei.
Vil du anbefale andre russisktalende å bli med neste år?
Ja. det er en fin opplevelse. Dessuten har alle nytte av å være i et russisktalende miljø hvor det ikke snakkes så mye engelsk. Det gir motivasjon til å lære språket bedre. Man får umiddelbar direkte nytte.
Forbedringsforslag?
Kanskje opplyse på forhånd om hoteller i nærheten og hotellpriser, slik at de som ikke klare å bu på lite rom uten aircondition og baderom, er forberedt på at de kanskje må bo på hotell.
Hva syns du om hotellprisen ?
Veldig grei. Absolutt billigere enn i Norge.
Var det frokost?
Nei, men den var ikke så dyr viss man ville kjøpe det. Dessuten fikk jeg frokost hos dere hver dag.
Hva lærte du om ukrainsk mat?
Har vært der før og vet at den er veldig veldig god.
Har du spist noe nytt ukrainsk?
Ja, mye, faktisk. Sånne søte bakverkspiroger. Og de havrekjeks. Firkanta piroger med syltetøy. Ja også noen pastagreier – pelmeny og vareniki – nå fikk jeg også koke de sjøl. Det er morsomt at det detter ned solvarme aprikoser fra trærne (inkludert i hagen deres).
Hva syns du om å studere russisk i Ukraina?
Det er kjempebra.
Hvorfor?
Det er et flott land jeg trives å feriere i. Fordeler visa vis Russland. Ja, man trenger ikke visum, sånn som til Russland.
Hva med det med ukrainsk?
Så lenge man er i et området hvor man hovedsaklig snakker russisk, så er det jo mest russisk en kommer til å få høre rundt seg. Jeg syns at det bare er greit å lære å se forskjell på ukrainsk og russisk tekst (i skrift). Så det er ikke noen ulempe at man også ser ukrainsk. Og de fleste forstår jo hva du sier når du sier det på russisk. Hva har du lært om skriftbilde? Ja (peker på kafeskilt med ukrainsk ‘I’), den bokstaven finnes f.eks. ikke i russisk.
Kan den henda at du vil bli med en annen gang?
Ja det kan hende. Det var veldig lærerikt og morsomt!
Andre ting?
Kan jo si at vertskapet er veldig hyggelige!